Fotballspilleren Sadio Mané fra Senegal er ferdig med sommerferien og klar for ny innsats for Liverpool i den engelske Premier League.
Silje og Gunnar Svanholm Skogesal er også ferdig med sommerferien, de dro i motsatt retning: til Senegal, for videre misjonsarbeid der. Her er en liten prat med dem like før de dro tilbake i midten av august.
Spennende første halvår
- Har ferien vært bra?
Silje: Ja, det var godt å få avkobling noen uker, selv om ei uke av ferien ble avspist med karantenehotell. Vi har truffet venner og familie og fått slappet av, - deilig!
- På nyåret brøt dere opp fra Norge og dro sørover med tre barn. Hvordan har de første fem månedene deres i Senegal vært?
Gunnar: Det har vært veldig spennende, lærerikt og med mange frustrasjoner. Den største utfordringen var kanskje å ta inn over oss situasjonen i landet, levevilkårene til dem vi bor blant og hvor enkelt og kummerlig folk flest har det. Og så er det varmen. Med temperaturer rundt 40 grader går alt tregere, vi blir slappe og fort slitne. Alle preges av dette, ikke bare vi nordmenn.
- Allikevel ser dere fram til å dra tilbake og fortsette der dere slapp?
Silje: Ja, nå starter snart den norske skolen og barnehagen opp igjen. Jeg har ansvaret for den. Jeg er glad for å få med meg en ny lærer som også har bodd i Senegal tidligere: Anne-Gitte Stenhaug fra Trondheim.
Misjonsstrategi
- Misjonsarbeidet er fremdeles i startfasen. Dere har jobbet med en strategi for arbeidet framover. Hvordan ligger det an, Gunnar?
Gunnar: Vi har særlig fokus på malinké-folket i misjonsarbeidet. De lever i flere land i Vest-Afrika og utgjør ca 4 % av befolkningen i Senegal. «Alle» malinkeer er muslimer, vi kjenner ikke til noen kristen gruppe av malinkeer i Senegal. Men nå foreligger Det nye testamentet på et nabospråk som de forstår, da kan vi dele bibelfortellingene med dem, også via lydbøker. Veldig spennende!
Gunnar forteller at de fleste voksne snakker fransk, men ikke alle. Fransk er et fremmedspråk som de lærer først når de begynner på skolen. Rundt om i hjemmene går det i andre, lokale språk. Derfor er lokale språk viktig, og nå i høst skal han starte opplæring i malinké.
- For å vitne om Jesus og bringe Guds rike ut til folk trengs det ord, men også hender og føtter og et godt hjerte for at det skal bli ånd og kraft i arbeidet. Dere jobber med et diakonalt fotfeste i arbeidet?
Gunnar: Ja, vi har flere ideer som vi må se på med tanke på den diakonale strategien. Vi har allerede god kontakt med et barnehjem og med det lokale handikapforbundet. Vi ser at det er mye nød blant barn og unge. Her er det store utfordringer. De fleste barn går på skolen, men mange driver også gatelangs på tiggerferd og er veldig sårbare. Så ja, flere ideer er i omløp, vi må se hvilke dører som åpner seg i forhold til den kompetansen vi selv har.
Miljøutfordringer
- Hva med de store globale spørsmål som opptar oss for tiden, reflekteres dette i situasjonen deres i Senegal? Jeg tenker for eksempel på pandemien, på klimaspørsmålet og på den voksende muslimske terrorvirksomheten som blant annet foregår i Afrika.
Gunnar: For å ta det siste først så er det den voksende islamismen i nabolandet Mali som er bakgrunnen for at Normisjon etablerte seg i Senegal. I Mali er det veldig vanskelig nå. Heldigvis føler vi oss trygge i Senegal, det virker som folk har en mer åpen og raus innstilling til sin tro. Vi er omgitt av moskeer og hører bønneropene der vi bor. Og så ber vi på vår måte, og håper at vi etter hvert kan komme i god dialog om gudstro og sammen utveksle hvordan det er å være menneske.
Når det gjelder pandemien er vi spente på det. Den vokser faretruende i landet. Svært få er vaksinert. Her lever vi med mye usikkerhet.
Mange i Senegal er opptatt av miljø- og klimautfordringene. Landet ligger i det tørre beltet sør for Sahara, så ørkenspredningen truer mest. Det er mange utviklingsprosjekter i landet som jobber med å bremse videre spredning og finne fram til sikrere matproduksjon i en situasjon med temperaturstigning og mindre nedbør.
Så her er det mange bønneemner for Silje og Gunnar i deres misjonshverdag i Senegal. Det er flott at de er våre utsendinger med evangeliet. De står ikke alene, vi står bak dem.
Vi ønsker dem Guds velsignelse i tjenesten!